Sportrening

Det er så mye som er moro å trene på, og så mye jeg kan alt for lite om. Og da må jeg jo bare hente kunnskap andre steder. Så i kveld var det privattime med Heidi Linnerud. Og det var veldig nyttig, og vi har med oss noen punkt vi skal fokusere på til neste gang.

DSC_0102

Otto gjør jo alt her i verden med livet som innsats, og når det gjelder spor kan vi vel si at Otto går slepespor – hver gang. Jeg henger etter og håper jeg kommer ut av skogen med samme antall armer og bein som da vi startet. Derfor er første fokusområde å få farten ned. Jeg har én absolutt mening om det, og det er at jeg ikke kommer til å bruke Nato-løkke, utover det er jeg i stor grad åpen for forslag. Heldigvis var Heidis forslag alt annet enn Nato-løkke. Vi skal derimot jobbe med litt mat i sporet, for å se om det er veien for oss. Jobber vi i skogen skal jeg legge ned de skikkelig gode godbitene, som både lukter veldig godt og som det er litt størrelse på. Disse skal jeg legge ned hver 5. meter ca, evt. noen ganger skal jeg legge i hvert fotspor. Vi skal også prøve oss på å legge spor på gress, og her skal jeg da legge godbit i hvert fotspor. Dette blir relativt korte rette spor, med et godbitdepot i enden. For å forsøke å få farten ned altså.

Pinner er et annet fokusområde. Otto har slett ikke tid til sånt tull, det ligger jo et helt langt og profft spor der, og så skal han måtte bruke tid på å plukke opp pinner som ligger der også? Neitakk, det for pyser. Jeg er ikke helt enig, siden jeg håper at vi en dag skal bli startklare, så her skal vi også legge ned jobb fram til neste møte. Det blir å bygge verdi for pinnene først utenfor sporet, og siden legge det inn i sporet. Vi skal gå korte pinnespor – kanskje 50 meter, legge ut først en pinne og så en pinne til – store pinner. Den pinnen han plukker skal utløse superbelønning og så i bilen for å tenke litt på hvor gunstig det faktisk kan være å plukke de pinnene som kommer i ens (spor)vei. Det er ikke sånn å forstå at vi ikke har prøvd oss på pinnene før, men det ikke ført noen vei.

Dette er våre to fokusområder nå. Moro å ha noen å kurse seg litt for, sånn at vi kan jobbe litt systematisk med detta. Otto fikk gå to spor i kveld, og han finner jo alltid fram og har en enorm motivasjon. Jeg hadde lagt ut små godbitbokser som han fant i sporet i dag, og det hadde han så vidt tid til å markere. Et tips vi fikk som jeg tar med meg videre her er at jeg ber han å legge seg når han har funnet noe i sporet og vi er ferdige med det – han får legge seg og vente på ny start fra meg. Og den kommer når jeg er klar. På det andre sporet vi gikk virket det faktisk som om dette hadde en gunstig innvirkning for oss – han var litt mer oppmerksom på meg og når jeg var klar for å gå spor videre. Litt som om han muligens fikk en liten tanke om at dette faktisk er noe vi gjør sammen, ikke at jeg bare er noe tungt som henger i snora bak han. Gleder meg til neste sporing :-)

Bilde 8

 

- Anneli -

Leave a Reply