Category Archives: konkurranselydighet

Riesenkurs (og litt til)

“DET HUNDEN GJØR MYE BLIR DEN GOD PÅ”

Så enkelt, og så vanskelig!
For en helg! For et kurs! For en instruktør! For noen deltagere! For noen hunder!
For en hund jeg har! Halleluja!

riesenkurs

Inspirert av vårens elitesatsningskurs arrangerte jeg et riesenkurs med Siv Svendsen(amokk.no). Pga. noe frafall ble vi fem riesen, en kelpie og en border terrier. Men de to sistnevnte har enten a) bart eller b) trener med bartefolk, så vi var innafor målgruppa allikevel ;-) – spøk til alvor – alle var selvfølgelig fullverdige kursdeltagere og hjertelig velkomne :-)

For min egen del gledet jeg med veldig til kurs, for Otto og jeg har koblet oss litt mer på samme nett siden sist vi var på Siv-kurs (da brukte vi feks. en helg på å sitte på jordet med ståtiss, og furteleppa til mor var ganske stor da :-( ) Men Otto har blitt eldre, og jeg har klart å også i praksis forstå at han er en annen hund enn Marte, og derfor må trenes litt annerledes. Og det betydde at vi dette kurset kunne fokusere på øvelser, ikke bare kontakt/belønning.

Men jeg gledet meg vel så mye til å arrangere et kurs med så mange andre barter. Vi er vel alle raseentusiaster, og derfor er det jo veldig stas å se så mange av egen rase samlet på kurs. Selvsagt er vi individer, både hundeførere og hunder, men noen fellesnevnere er det jo, og spennende å høre om hvordan andre tenker rundt trening, hva som er utfordringer, og hva man har funnet av løsninger som passer.

1463771_10152064039734973_409092892_n

“DET HUNDEN GJØR MYE BLIR DEN GOD PÅ”. Så enkelt, og så vanskelig. 

Vi jobbet med:

  • Å fokusere på å jobbe i rett modus. Vi trakk hundene opp, og roet ned. Veldig lurt å ha en plan rundt dette, og være bevisste på hva vi vil ha, og hvordan vi får det fram
  • Det viktigste er ikke at det går bra, men at vi legger til rette for at det går enda bedre/blir enda morsommere neste gang
  • Ventetid før og etter øvelser, før dommer starter/avslutter øvelser
  • Transportetappene – det å ha en rutine på hvordan vi ønsker at dette skal være
  • Trene med kommandering – som vi ikke nødvendigvis bryr oss om. Det vil si – vi ønsker ikke at hunden skal tenke at kommandering= “åh, nå blir det kjedelig, og ingen utsikter til belønning”, men heller at kommandering= “haha, jeg følger med, for her kan det bli morsomt!”
  • Innganger på banen – hvordan vil vi at disse skal være
  • Å variere belønningspunkt – feks. ikke lage et mønster i at vi alltid belønner slutten av en øvelse. Dette blir forutsigbart, og berg-og-dalbane for hunden.
  • Belønnningstid/kvalitet  i sammenheng med tiden/anstrengelsen det har vært for hunden
  • Kjedetrening
  • Avstand – jobbe med øvelsene parvis
  • Apport
  • Feilsignal dårlig fart
  • Overtrene øvelser

Og alt dette er så spennende! Her er en video fra overtrening av fri ved fot fra litt tidligere i år:

Jeg kjenner noen ganger at jeg blir litt stressa av alt det som skal trenes på og tenkes på, forutenom øvelsene. Noen ganger synes jeg det blir overveldende, og tenker at jeg aldri kommer i mål. Mens andre ganger klarer jeg å dele det opp og se at alt dette ikke kommer på plass med en gang, og ikke være på plass med en gang. Noe av det som gjør meg mest opprømt med hundetrening er nettopp disse rutinene. Enten om jeg har funnet fram til noe selv som jeg ser at funker for oss. Eller om jeg ser hva andre gjør, som funker for dem. Så nå er det søndag kveld her, og jeg er fulladet med energi etter en super helg. Takk til alle for akkurat det :)

“DET HUNDEN GJØR MYE BLIR DEN GOD PÅ”. Så enkelt, og så vanskelig.

Riesenkurs er stas. Nye bekjentskaper er stas. Sivkurs er stas.

Jeg vil ha nytt riesenkurs – vil du?

(foto: Lisa Marie Havro)

- Anneli -